Sammendrag
Brabrand, Å. og Lien, I. 2004. Fiskeribiologiske undersøkelser i Vansjø, Østfold fylke. Rapp. Lab. Ferskv.Økol. Innlandsfiske (ISSN 0333-161X). Universitetets naturhistoriske museer, Oslo, 227, 52 s.
Det er gjennomført en fiskeribiologisk undersøkelse i Vansjø, der målsettingen har vært å gi grunnlag for en langsiktig forvaltning av fiskebestandene i Vansjø, primært rovfisk-bestandene. Det er innsamlet materiale for aldersbestemmelse av gjørs, gjedde og abbor i 2002, og det er samlet inn materiale separat fra Storefjorden og Vanemfjorden. Tetthet og fordeling av fisk er undersøkt med kvantitativ hydroakustikk i Vanemfjorden, Storefjorden og i Borgebunn-fjorden i 2002 og 2003, og det er parallelt med dette gjennomført et garnfiske for å dokumen-tere arter og størrelsesgrupper av fisk. På aldersbestemt materiale av gjørs, gjedde og abbor er det foretatt analyse av kvikksølv som er omtalt i egen rapport (Lien og Brabrand 2004).
Aldersfordelingen av abbor fanget i 2002 viste dominans av 1994 og 1995 årsklassen både i Vanemfjorden og Storefjorden, dvs. abbor med 7 og 8 vintersoner. Det ble også observert et relativt stort innslag av abbor klekket i 1991 og 1992 i Vanemfjorden, dvs. fisk med 10 og 11 vintersoner. Abbor har god rekruttering, og det kan ikke påvises rekrutteringssvikt i bestanden. Alderssammensetningen viser at 12 årsklasser er til stede i bestanden. Årlig tilvekst er ca 4 cm de 3-4 første år, deretter inntreffer avtagende vekst, spesielt etter 5-6 år. Enkelte individer viste tydelig vekstomslag pga. overgang til fiskediett. Den forholdsvis moderate veksten hos abbor indikerer at forholdene for abbor over store deler av Vanem-fjorden ikke kan betegnes som gode. Det er ingenting som tyder på at bestanden er preget av hard beskatning.
Alderssammensetningen for gjedde viste dominans av 1996 og 1997 årsklassen i Store-fjorden, men utover dette var det relativt jevnstore og mange årsklasser tilstede (dvs. jevn rekruttering) i begge hovedbassengene. Det ble påvist 11 og 12 årsklasser i henholdsvis Storefjorden og Vanemfjorden. Det er ingen ting som tyder på dårlig rekrutteringen eller hard beskatning, selv om større dødelighet til stor gjedde i Storefjorden kan skyldes beskat-ning. Innslaget av gammel gjedde må betegnes som høyt, og veksten må betegnes som dårlig. Lengden er 55-60 cm ved 6 års alder.
For gjørs var det dominans av 1996 og 1997 årsklassen i Vanemfjorden og av 1994 årsklas-sen i Storefjorden. Det relative innslaget av gammel fisk var mindre hos gjørs sammenliknet med abbor og gjedde, og fangstdødeligheten ser ut til å være større, spesielt i Storefjorden. Det er ikke noe som tyder på liten rekruttering, og det ble påvist et betydelig antall smågjørs (2-4 år) i de pelagiske områdene av Storefjorden i august 2003. Veksten må betegnes som dårlig, og gjørsen er forholdsvis gammel ved kjønnsmodning (6-8 år, lengde ca 41 cm).
Vansjø kan deles inn i to hovedhabitater for fisk; grunne strandnære områder og åpne pelagiske områder, der artssammensetningen viser egne dominansforhold.
Fisk i grunne strandnære områder.
a) Dette fiskesamfunnet observeres i det meste av Vanemfjorden, vestre Vansjø, i Grepperødfjorden og i de strandnære og grunne områdene i Storefjorden. Dette er svært produktive områder for fisk. Fiskesamfunnet består av gjedde, gjørs, abbor, hork og karpefiskartene brasme, flire, mort, laue, sørv og suter (utsatt i seinere tid). Det finnes svært tette bestander av brasme, flire og hork. Disse får økt tetthet ved eutrofiering, og holder gjerne til både i områder nær land og i åpne grunne områder med bløt mudderbunn uten undervannsvegetasjon. I motsetning til det pelagiske samfunnet utgjør gruntvanns-samfunnet flere fiskearter, men gjerne med 2-4 dominante. Brasme og flire (som i Vansjø er svært like når det gjelder utseende) kan stedvis totalt dominere garnfangstene. De tolererer dårlige lysforhold, lave oksygenkonsentrasjoner og de anses som karakterarter for svært eutrofe lokaliteter med lite siktedyp. Dette er høyryggete arter som vanskelig tas av rovfisk, og stor brasme og flire er lite tilgjengelig b yttefisk.
b) Ved eutrofiering vil gruntvannsamfunnet endre seg mht. artssammensetning og dominans mellom arter etter et komplisert mønster. Fiskesamfunnet endrer seg både på grunn av økt produktivitet og ved at flere arter i gruppen karpefisk klarer seg godt med redusert siktedyp. Bløtbunn sammen med eutrofi akselererer utviklingen. Av rovfisk vil abbor og spesielt gjedde få dårligere habitatforhold, mens gjørs vil kunne profitere på økt eutrofi og redusert siktedyp, så lenge reproduksjonen opprettholdes.
c)Forekomsten av krøkle i vestre Vansjø er uklar, og hork og mindre karpefisk er her viktigste byttefisk for gjørs. Området anses som viktig for produksjon av ål, forutsatt oppvandring gjennom Mossefossen.
Fisk i åpne pelagiske områder.
a) Dette fiskesamfunnet finnes i Storefjorden (totaldyp ca 41 m) og i de forholdsvis dype (mer enn 20 m) fjordarmene Rosefjorden og Borgebunnfjorden. Fiskesamfunnet har i) i øvre vannlag periodevis bestander av laue, flire og mort som foretar horisontal vandring ut fra strandområdene og ii) under sprangsjiktet (dypere enn 8-10 m) faste bestander av krøkle, hork, lake og gjørs. Det er videre naturlig å dele dypområdene under sprangsjiktet inn i to habitater; de frie vannmasser (pelagisk sone) og de bunnære områder på dypt vann (profundal sone). Bortsett fra hork/lake i bunnområdene og karpefisk over sprangsjiktet, vil krøkle dominere i de frie vannmassene. Dypområdene i Storefjorden vurderes som viktig for krøkle, hork og lake som foretrekker kaldt vann, spesielt om sommeren. Om vinteren er dypområdene et antatt viktig overvintringsområde for det fiskesamfunnet som om sommeren er på grunt vann.
b) Pungreke (Mysis relicta) er tidligere påvist på dypt vann i Storefjorden, men dens forekomst er ikke kjent utover dette. Det er imidlertid svært sannsynlig at det fortsatt er bestander av Mysis i Vansjø. Det er sannsynlig at Mysis utsettes for betydelig fiskepredasjon, og at lavere tetthet av fisk (hork og krøkle spesielt) øker bestanden av Mysis. Det gjelder sannsynligvis også i Vestre Vansjø. I tillegg er det meget tett forekomst av fantommygglarven Chaoborus, som til dels har et pelagisk levevis.
c) Ekkoloddundersøkelsen i Vansjø viste at bestanden i Storefjordbassenget og i Borgebunn-fjorden totalt er dominert av småfisk, dvs. fisk i størrelsesgruppen 5-10 cm i vannlag dypere enn ca 10 m. Parallelt garnfiske påviste krøkle, og gjørs tatt på 12-16 m's dyp i Storefjorden hadde spist krøkle med størrelse 48-73 mm i store mengder og noe hork. Det relativt store innslaget av smågjørs (2-4 år) i garnfangstene viser at gjørs è krøkle her er et dominerende ledd i næringskjeden.
Mens krøkle er byttefisk for gjørs i Storefjorden, er hork og ungstadier av karpefisk de viktigste byttefiskene for gjørs i Vestre Vansjø. Næringsforholdene for gjørs må vurderes som gode, og Vansjø både er og kan ytterligere forbedres for produksjon av gjørs. Forvaltning av gjørs bør utnytte bestanden av krøkle og ungstadier av karpefisk som byttefisk. For å opprettholde god reproduksjon må det være god gytebestand og høy kvalitet på gyteområdene.
Kvikksølvinnholdet hos alle tre artene (abbor, gjedde og gjørs) var sterkt korrelert med lengde. Det ble målt verdier på 0,36 - 1,2 mg/kg hos abbor og for gjedde 0,28 - 1,6 mg/kg. Det var stor variasjon i kvikksølvinnholdet mellom enkeltindivider. For gjørs ble det registrert mindre variasjon og et lavere maksimalnivå (0,64 mg/kg), og det observerte kvikksølvnivået hos gjørs var høyere i Storefjorden (0,46 - 0,64 mg/kg) enn i Vanemfjorden (0,23 - 0,46 mg/kg).
Drift og forvaltning
I Vansjø anbefales at antall stor og gammel fisk i bestandene av fiskespisende fisk beskattes hardt. Hensikten er foryngelse av bestandene, og dette bør skje umiddelbart. Høy andel gamle individer i bestandene av gjedde og gjørs tyder på at beskatningen er liten. Det betyr at hard beskatning tillates etter kjønnsmodning. Dette gjelder spesielt for gjedde, der det bør skje en betydelig beskatning på individer større enn 60 cm. Siden stor gjedde er en utpreget kannibal vil redusert bestand av gammel gjedde gi økt bestand av små- og mellomstor gjedde og mellomstor abbor. Smågjedde og mellomstor gjedde og abbor har preferanse for mindre byttefisk enn stor gjedde, og dette vil gi økt konsum av liten karpefisk. Dette gjelder også for gjørs, der også beskatningen på fisk større enn 60 cm bør økes. Dette tiltaket må foregå kontinuerlig gjennom et årlig organisert fiske. Dersom dette fiske opphører vil bestanden ganske raskt pånytt få en stor andel stor gjedde. Bestandsstrukturen må overvåkes.
Følgende oppnås ved hardt fiske på gammel fisk:
- En større andel av gjedde- og gjørsbestanden vil bestå av yngre fisk i god vekst.
- Redusert kannibalisme gir økt rekrutteringen. Total tetthet av små- og mellomstor gjedde og gjørs vil øke.
- Økt tetthet av fiskespisere gir mulighet for økt beskatning.
- Økt tetthet av små og mellomstor gjedde og gjørs gir høyere predasjon på krøkle, hork og yngre stadier av karpefisk, noe som forventes å ha en bestandsregulerende virkning på bestandene.
- Økt andel yngre individer av gjedde og gjørs vil gi lavere kvikksølvinnhold.
Utover forvaltning av rovfiskbestandene er det diskutert hvorvidt reduksjon av karpefisk kan redusere algemengder. Stort uttak av stor karpefisk (større enn 10 cm) vil kunne øke rekrutteringen av karpefisk fordi det blir mindre næringskonkurranse mellom stor og liten karpefisk. Det betyr at bestanden av tilgjengelig byttefisk for smågjedde øker. Uttak av voksen brasme og flire, som pga. sin høyryggete kroppsfasong er lite egnet som byttefisk, kan derfor gjøre disse bestandene mer tilgjengelige for rovfisk. Nyetablert bestand av suter kan øke betydelig i de nærmeste årene, og suter bør da beskattes på samme måte som brasme.
I Vansjø er det lite sannsynlig at reduserte bestander av karpefisk fører til økt mengde algespisende dyreplankton. Dette er forårsaket av at redusert voksenbestand som nevnt kan økt rekruttering, og fordi forekomsten av Mysis og krøkle kan øke (redusert nedbeiting av Mysis og mindre næringskonkurranse for krøkle). Selv om det kan oppnås høye fangster av stor karpefisk, er det sannsynlig at årsunger allikevel vil dominere i antall og årlig produksjon og at dette sammen med Mysis og krøkle opprettholder eller øker nedbeitingen av dyreplankton.
Reduserte bestander av stor bunnspisende karpefisk (brasme, flire, mort) kan imidlertid begrense fiskens resirkulering av fosfor i de grunne områdene av Vansjø (vestre Vansjø), dersom det gjennomføres på bestemte vilkår. Sumeffekten av dette på vannkvaliteten er vanskelig å vurdere, spesielt fordi bidraget fra fisk målt mot interne gjødslingsfaktorer ikke er kjent. Uansett kan det ikke forventes enkle sammenhenger mellom bestandsreduksjon av karpefisk og endret algemengde.
Se også rapport om kvikksølv i Vansjø (pdf).
