Rapport fra workshop om restaurering av Vanemfjorden

Sammendrag

Til tross for gjennomføring av betydelige tiltak for å redusere fosfortilførslene til Vansjø har utviklingen i vestre Vansjø (Vanemfjorden) vært klart negativ mht. vannkvaliteten. Hver sommer siden 2001 har det vært "badeforbud" i hele eller deler av vestre Vansjø pga giftige alger. Algeoppblomstringene i vestre Vansjø har de siste somrene startet tidligere og tidligere hvert år og er sommeren 2004 (med oppstart i slutten av mai) verre enn noen gang. Situasjonen er til meget stor ulempe for de fleste brukerinteressene. I tråd med tiltaksanalysen (Lyche Solheim m. fl. 2001) og Handlingsplan for Morsa og på bakgrunn av den forverrede situasjonen er det behov for å sette ekstra fokus på det vestlige Vansjøbassenget og om det er behov for å se på tiltaksarbeidet med nye øyne. Dette gjelder både de eksterne tilførslene og interne gjødslingsmekanismer.

Rapporten inneholder først korte sammendrag av presentasjonene av erfaringsgrunnlaget som ble framlagt på en workshop om restaurering av Vanemfjorden holdt på Dillingøy, 24.-25. juni 2004. Deretter følger oppsummering av diskusjonene, samt anbefalinger og konklusjoner fra gruppearbeid om tilførsler, tiltak og om mulige restaureringsmetoder for å forbedre den økologiske tilstanden i Vanemfjorden.

Resultater fra gruppearbeidet om eksterne fosfortilførsler til Vanemfjorden, Vansjø viste att nåværende måleserier i lokale bekker rundt vestre Vansjø er ikke er tilstrekkelig lange til å gjøre en faglig vurdering av eventuelle tidstrender knyttet til effekter av iverksatte tiltak. Derved kan heller ikke noen god faglig vurdering gjøres på hvordan tilførslene påvirker den økologiske situasjonen. Tross denne usikkerhet fantes det indikasjoner på at tidligere tilførselsberegninger av total fosfor til vestre Vansjø nok kan være underestimert i størrelsesorden 100%. Mengden biotilgjengelig fosfor (målt som TRP) ser også ut å være høyere enn tidligere antatt. Til tross for at det fortsatt er store hull i kunnskapsgrunnlaget (f. eks mangel på kvantitative tall på tilførsler over tid) er det ikke noe som tilsier at iverksatte tiltak ikke har hatt noen effekt. Det ble spesielt presisert at tiltakene for diffuse kilder (landbruk) i hovedsak har hatt størst effekt på det store nedbørfeltet oppstrøms Storefjorden. Nå r det gjelder jordbruksrettede tiltak var det full støtte for forslagene i Lyche Solheim m. fl. (2001). Det ble foreslått at en fornyet tiltaksplanlegging utføres rundt vestre Vansjø med spesiell fokus på jordbrukets bidrag. Også andre potensielle kilder må også vurderes og kartlegges (lekkasjer fra avløpsledninger, søppelfyllinger etc). Denne oppdaterte tiltaksplan foreslås å fokusere på mer detaljert informasjon om markanvendning spesielt knyttet til landbruket (gjødslingsnivåer, driftstype, jordtyper) for hvert enkelt delnedbørfelt. Dette vil gjøre faglige vurderinger av effekter av tiltak enklere samt muliggjøre koblinger mot målte konsentrasjoner i bekkene. Tallverdier på fosforstatus i jord (for eksempel P-Al) vil også gi verdifull informasjon om potensielt tap fra jordbruksarealer. Spesielt soner i nær tilknytning til vestre Vansjø bør vektlegges i en slik oppdatert analyse.

Gruppearbeid om innsjøinterne tiltak var fokusert på en diskusjon om følgende mulige tiltak: (i) utfisking, (ii) høsting av sivvegetasjon, (iii) endring av manøvreringsreglement, (iv) fjerning og eller tildekking av sediment, (v) oksygenering og lufting, (vi) flytting av Hobølelvas utløp fra Storefjorden til Grepperødfjorden, (vii) utlegging av halmballer og (viii) felling av fosfor med jernklorid eller aluminiumsulfat

Følgende 4 innsjøinterne tiltak for å framskynde responsen på forurensningsreduksjonen ble primært anbefalt:

• Endring av manøvreringsreglementet, som angitt i avsnitt 3.2.3.
• Hard beskatning av stor gjedde og gjørs. Dermed oppnås foryngelse og økte bestander av rovfisk, samt en bedre balanse mellom rovfisk og karpefisk som også kan ha positive effekter på vannkvaliteten.
• Effekten av reduksjonsfiske på voksne individer av brasme, flire og mort sammenholdes mot andre internkilder, og utredes nærmere etter vurdering av internasjonale erfaringer. Det er sannsynlig at et reduksjonsfiske som gir nedgang i disse bestandene ikke fører til endret dyreplanktonsamfunn, men at effekten begrenser seg til redusert resirkulering av fosfor som skyldes fisk. Det er i dag ikke kjent hvor stort interngjødslingsbidraget fra fisk er. Etablering av en fiskesperre i innløpet til Grepperødkilen kan gi mulighet for en utprøving i en forholdsvis avgrenset del av vestre Vansjø.
• Lokal utlegging av halmballer på utvalgte badeplasser i avsnørte bukter for å dempe algevekst