Handlingsplan for Morsa 2002-2005 - Forord og Sammendrag

1. Forord
"Handlingsplan for Morsa 2002-2005” er en sammenstilling av kommunenes og landbrukets planer. Den bygger på politiske vedtak i kommunene, samt den enighet Morsa-prosjektet har oppnådd mellom bondelagene og regional og lokal landbruksforvaltning når det gjelder tiltak og virkemidler innen jordbruket. Det faglige fundamentet for arbeidet i nedbørfeltet har vært Tiltaksanalyse for Morsa som var en uavhengig rapport gjennomført av Norges ypperste fagfolk innen miljøforskning.

Det arbeidet som er nedlagt i Morsa-vassdraget de siste fire årene bærer preg av nybrottsarbeid og erfaringene fra Morsa-prosjektet vil kunne komme til nytte i den nasjonale vannforvaltningen. SFT uttaler da også i sin høringsuttalelse til handlingsplanen: ” Koblingen mot det arbeidet som nå planlegges i forhold til implementeringen av EUs rammedirektiv for vann synes åpenbar. Valget av dette vassdraget som demonstrasjonsprosjekt for innføring av Rammedirektivet er således langt fra tilfeldig. 

Handlingsplanen er blitt til i et tett samarbeid mellom prosjektets tre temagrupper, arbeidsutvalg og hovedstyret og i dialog med bondelagene. Prosjektleder har vært bindeleddet mellom prosjektets ulike deler og mot bondelagene. Vi vil benytte anledningen til å rette en stor takk til alle som har bidratt. En særlig takk til prosjektleder Helga Gunnarsdóttir som har sammenstilt Handlingsplanen og bidratt til å gjøre tungt faglig stoff allment tilgjengelig.

2. Sammendrag

Morsa-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommuner, regionale myndigheter og bondelag i hele nedbørfeltet til Vansjø-Hobølvassdraget (fra gammelt av Morsá). Prosjektet er et resultat av at kommunene ønsker å ta ansvar for å iverksette tiltak som fører til reell og varig bedring av vannkvaliteten.  Morsa-kommunene Enebakk, Ski, Hobøl, Spydeberg, Våler,  Moss, Rygge og Råde står overfor meget store miljøutfordringer knyttet til den dårlige vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. Hovedstyret for  Morsa-prosjektet vedtok derfor i møte 16.11.99 mål og milepæler for Temagruppe avløp,  hvor en bl.a.  ønsket å utarbeide tiltaksanalyse for hele vassdraget i tråd med SFTs veiledere ”Miljømål for vannforekomstene”. Tiltaksanalysen for Morsa er  en uavhengig faglig rapport som har dannet grunnlaget for  Miljøprogram for virkemidlene i Morsa-jordbruket og politiske vedtak i kommunene nedfelt i hovedplaner vannmiljø eller lokale tiltaksplaner.  

”Handlingsplan for Morsa 2002-2005” er en  sammenstilling av kommunenes og landbrukets planer. Den bygger på  politiske vedtak i kommunene, samt den enighet Morsa-prosjektet har oppnådd mellom bondelagene og regional og lokal landbruksforvaltning når det gjelder tiltak og virkemidler innen jordbruket.  Formålet med Handlingsplanen er å foreta en enhetlig sammenstilling av utfordringene i nedbørfeltet og synliggjøre de omfattende felles forpliktelsene som det er enighet om å gjennomføre for å nå miljømålene for Vansjø-Hobølvassdraget.

Vassdraget brukes i dag til drikkevann, bading, kanopadling, båtliv, fiske og jordvanning, samt til resipient for avløpsvann og avrenning fra jordbruket, til vannforsyning for industri og til kraftproduksjon. Denne bruken skaper store konflikter mellom interesser knyttet til vannkvalitet og de som påvirker vannkvaliteten. I Vansjø er det særlig problemene knyttet til giftproduserende blågrønnalger som er alvorlige, hvor spesielt tilførselen av næringsstoffet fosfor er kritisk. Tiltaksanalysen har kvantifisert tilførslene for total fosfor og biotilgjengelig fosfor Disse er gjengitt i tabell på side 18. Her fremgår bl.a. at den beregnede fosfortilførselen var 19,6 tonn.

Følgende vannmiljømål er satt for vassdraget:

• Vassdraget skal være egnet til bading, fritidsfiske og jordvanning (med unntak av enkelte sidevassdrag, som kun skal være egnet til fiske og jordvanning)
• Vansjø-Storefjorden skal også være egnet til drikkevann (etter fullrensing)

Alle vassdrag skal dessuten ha god økologisk, hydromorfologisk og kjemisk status innen 2015. I tillegg til verbale miljømål er det også vedtatt konkrete lokale miljømål for delnedbørfeltene. 

Hovedmålet om å bevare Vansjø som drikkevannskilde (Storefjorden) og friluftsområde er utgangspunktet for målfastsettelsen. Modellberegninger fra Tiltaksanalysen viser at 65% eller ca 9.5 tonn av den menneskeskapte fosforen må fjernes for å oppnå det endelig miljømålet  for Vansjø. Det vil si at Vansjø tåler fosfortilførsler på ca 10 tonn - halvparten  fra naturlig bakgrunnsavrenning og den andre halvparten tilførsler av menneskeskapt fosfor. 

Varigheten av de fosforreduserende tiltakene er delt opp i  to tiltaksfaser. I løpet av tiltaksfase I (2002-2005) har en som mål å fjerne  ca 6,5 tonn fosfor fra vassdraget. Det tilsvarer vannmiljømål 1. I tiltaksfase II (2006-2008) må ytterligere 3 tonn fosfor fjernes for å nå det endelige vannmiljømålet.  I tabell 3 på side 22 er det forsøkt å anslå fordeling av fosforreduksjoner innen tiltakskategorier på de to fasene. 

Den totale effekten av de samlede avløpstiltakene er anslått til ca 2,4 tonn med redusert fosfor, ca 1,8 tonn fra spredt bebyggelse og 0,5 tonn fra kommunal kloakk. De samlede kostnadene for avløpstiltakene er på ca 270 millioner kroner. 

Jordbruket må redusere sine tilførsler med 7 tonn, fra 11 til 4 tonn. Takket være stor interesse for miljøtiltak i jordbruket har jordbruket redusert sine tilførsler med 3,5-4 tonn. Årlige kostnader for jordbrukstiltak (tilskudd til redusert jordarbeiding og spesielle miljøtiltak)  som er nødvendige for å nå miljømålene for Vansjø, er i størrelsesorden 10 millioner kroner per år. 

En rekke andre  tiltak og mål knyttet til bl.a. skogbruk, fisk, vegetasjonssoner, friluftsliv, overvann, biologisk mangfold og holdningsskapende arbeid er også beskrevet i handlingsplanen. 

Handlingsplanen legger opp til en samlet og helhetlig rapportering av gjennomførte tiltak innen avløp og jordbruk, samt en årlig beregning av effekt av tiltak (fosforreduksjoner). 

I forbindelse med nytt overvåkningsprogram for vannkvalitet må det også legges til rette for gode rapporteringsrutiner som ivaretar allmennhetens behov for informasjon og de enkelte forvaltningsmiljøers behov kunnskap og faglige vurderinger av utviklingstrekk og årsaker.

Forslag til nye rutiner for datainnsamling og dataflyt, satt i sammenheng med  overvåkingsbehovene, vil bli lagt fram i forbindelse med arbeidet med EUs Vanndirektiv hvor vassdraget er ett av Norges to demovassdrag. Disse rapporteringene og beregningene på grunnlag av overvåkningsdata vil danne grunnlaget for statusvurdering i forhold til miljømål. 

Denne handlingsplanen er et steg på veien mot en helhetlig vassdragsforvaltning i tråd med Vanndirektivet. Vanndirektivet krever at alle berørte parter (forvaltningsetater og brukergrupper / NGO-er) kan delta i prosessen med å utarbeide planen.  Det er samtidig viktig å sikre en samordning mellom ulike berørte forvaltningsnivåer og etater. Arbeidet med forvaltning av Morsa-vassdraget i tråd ned Vanndirektivet er allerede i gang, og en ny handlings/forvaltningsplan for vassdraget bør gjelde fra og med 2006.