|
Problembeskrivelse
Vansjø har i løpet av etterkrigsårene utviklet seg i eutrof
retning (større algevekst i vannmassene). Den viktigste årsaken
er økte tilførsler av fosfor fra kloakk og jordbruksarealer,
samt redusert naturlig renseevne i nedbørsfeltet (tørrlegging
av våtmarker, bekkelukkinger m.m.). Tilsvarende utvikling
er registrert i Sæbyvannet og i flere av innsjøene lengst
nord i vassdraget.
Til tross
for betydelige investeringer i kloakksanering (70- og 80-tallet),
og tiltak i jordbruket (90-tallet) er det ikke registret nedgang
i algemengden i Vansjø. I Vestre Vansjø (områdene rundt Dillingøya)
er det derimot de siste årene registrert tiltagende mengder
blågrønnalger (Microcystis).
Utviklingen
antyder at deler av Vansjø er kommet i fase hvor den interne
prosesser bidrar til å opprettholde uønsket stor algevekst.
Deler av innsjøen synes å ha blitt selvgjødslende.
Fram til
siste del av 80-årene, bidro omleggingen av jordbruket (kanaliseringspolitikken)
til økte tilførsler av jordpartikler og dermed redusert sikt
i vannmassene (grumset vann). Virkemidler for å redusere høstpløyingen
har ført til en viss forbedring, men fortsatt er vannmassene
gjennomgående sterkt preget av jordpartikler.
Jord
og store algemengder bidrar til at vannet oppleves som lite
tiltalende (farge, grønske, grumsete). Dette setter også lukt
og smak på vannet. I Vansjø er denne situasjonen til ulempe
for både vannforsyningen og friluftslivet.
|
