Vassdrag
Landbruksminister Lars Sponheim roste Morsa bøndene i spørretimen 20.02.02

May Hansen (SV) : « Vassdragene i Østfold som Haldenvassdraget, Vansjø og Tunevannet er truet som drikkevannskilder og rekreasjonsområder. Blågrønnalger utviklet i fjor så store mengder toksiner at både Vansjø og Tunevannet ble stengt for bading. Landbruket er årsaken til i underkant 60 % av forurensingen. Forbud mot høstpløying rundt Morsavassdraget, fangdammer og vegetasjonsplanting er tiltak som er iverksatt. Våre drikkevannskilder er truet.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å bedre situasjonen? »

Statsråd Lars Sponheim : Som det framgår av representanten May Hansens spørsmål, er landbruket en vesentlig bidragsyter til forurensningsproblemene i en del av våre vassdrag. Dette gjelder også for de nevnte vassdragene i Østfold.

Jeg er opptatt av å bedre vannkvaliteten i Hobøl-Vansjøvassdraget, slik at Vansjø fortsatt skal kunne brukes som drikkevannskilde for 60.000 mennesker og fortsatt skal kunne være et verdifullt rekreasjons- og friluftsområde.

De to hovedkildene for menneskeskapte tilførsler av næringssalter til Vansjø er landbruksvirksomhet og spredt avløp i tilknytning til vassdragene som drenerer til Vansjø.

Regjeringen har i samarbeid med næringsorganisasjonene satt av 3 mill. kr over Landbrukets utviklingsfond for økt satsing i Morsa, som prosjektet i Vansjø kalles. I tillegg har Miljøverndepartementet for 2002 satt av 3 mill. kr til helhetlig vannforvaltning, hvorav 2 mill. kr vil gå til Morsa-prosjektet. Landbruksforvaltningen og miljøforvaltningen samarbeider om prosjektet, slik at en sikrer at aktørene deltar.

For jordbruket er det oppnådd gode resultater i Vansjø allerede. En foreløpig beregning viser en reduksjon i tilførselen av fosfor fra jordbruket på 3,6 tonn, som er over halvveis til foreslåtte mål. For de mest erosjonsutsatte jordbruksarealene, vannførende drag og flomutsatte arealer, er det nær 100 % måloppnåelse for tiltakene. I tillegg er det anlagt eller planlagt 40 fangdammer, 30 km vegetasjonssoner og 8 km plantinger langs vassdraget. Det er svært stor interesse blant bøndene i området for å gjennomføre tiltak, noe som utløser årlige og langsiktige midler over jordbruksavtalen, i tillegg til det som er foreslått i tiltakspakken.

Erfaring viser at det tar lang tid å forbedre et økologisk system som en stor innsjø. Det er derfor sannsynlig at man må leve med resultatene av « gamle synder » i flere år framover, selv om vi nå har satt inn store ressurser og tiltak for å bedre situasjonen.

De fleste av virkemidlene Landbruksdepartementet har, er rettet mot den enkelte bonde, men større vassdrag krever en kollektiv oppslutning rundt tiltak for å lykkes. Jeg vil derfor med bakgrunn i erfaringene fra Morsa-prosjektet, og også Venstres fokusering på miljøspørsmål, legge til rette for fellesprosjekter i enda flere vassdrag. Prosjekter der alle aktuelle parter deltar og hvor det skapes lokalt eierskap til prosjektene, har stor positiv motivasjonseffekt. Det gir positive ringvirkninger for den langsiktige oppfølging av prosjektene, og det øker dermed måloppnåelsen.

Når sentrale myndigheter nå legger til rette for slike prosjekter, blir det opp til lokale og regionale myndigheter og næringsliv å følge opp.

May Hansen (SV) : Statsråden peker på den store innsatsen som er gjort av Regjeringa. Det er på en måte å overdrive veldig når vi ser på hvilken innsats man har gjort i forhold til Mjøsvassdraget og andre vassdrag. Venstre frontet Vansjø som valgkampsak nr. 1 i valgkampen i Østfold. Den forrige regjeringa foreslo flere melkekvoter til Østfold som et virkemiddel for å redusere forurensningen fra landbruket. Dette ble omgjort av den nåværende regjeringa. Vil statsråden se på dette på nytt?

Statsråd Lars Sponheim : La meg først understreke at en er godt i gang når en kan vise til en måloppnåelse på 100 % på noen områder, og for fosfor, som er noe av det verste vi kan tilføre den type vassdrag, på godt over halvveis. Da er vi godt i gang, og jeg har varslet at vi skal fortsette. Det er en stor innsats, og det er en innsats som må øke.

Når det gjelder spørsmålet om melkekvoter, tror jeg representanten godt vet at forhandlingspartene har valgt ikke å gå utover fylkene, flytte kvoter f.eks fra Finnmark til Østfold, som Finnmark ville oppleve som meget vanskelig, men holde strengt på fordeling innenfor fylkene. Hvis vi i vårens jordbruksoppgjør får til det denne regjeringen ønsker om mer omsettelige kvoter, vil det åpne mer for muligheter til å ta miljøhensyn ved tildeling av melkekvoter. Det har ikke vært mulig under tidligere regimer.

May Hansen (SV) : Påbudet mot høstpløying gjelder kun rundt Morsavassdraget, og jeg er helt enig i at Morsa-prosjektet har vist at dette nytter. Men dette er et problem. Akershus forurenser våre vassdrag i Østfold. Haldenvassdraget, som også er en drikkevannskilde, er like forurenset. Vil statsråden komme med påbud overfor landbruket både i Akershus og Østfold? Det er krise. Toksiner utvikles i våre vassdrag, så det er fare for at vi ikke har drikkevannskilder til befolkningen i Østfold.

Statsråd Lars Sponheim : Jeg skal love at Landbruksdepartementet og undertegnede vil følge nøye opp om vi har tilstrekkelige både lovmessige og andre virkemidler på plass for å forbedre miljøet i disse vassdragene. Det er ikke tvil om at den situasjonen vi utvikler i landbrukspolitikken, hvor grasarealene og husdyrproduksjonen blir flyttet vekk fra de sentrale områdene, og kornarealene blir beholdt, har gjort at åpen åker-problemene har vært store. Jeg tror ikke svaret, av hensyn til distriktene, er en rekanalisering av alt dette, men det er mulig å få til veldig mye og mer enn i dag, og det er fortsatt mulig å ha grasareal selv om en ikke har melkekvoter, f.eks til kjøttproduksjon. Det er fullt mulig. Men jeg kan forsikre representanten om at vi fortløpende vil følge disse tingene og ta i bruk nye virkemidler hvis det er nødvendig for å ta vare på vassdragene våre.