Tiltaksanalyse - Sammendrag

Det foreliggende dokument er sluttrapporten for arbeidet med tiltaksanalysen for Morsa (Vansjø-Hobøl-vassdraget). Målet med tiltaksanalysen har vært å komme fram til en tiltakspakke som kan iverksettes for å forbedre miljøtilstanden i vassdraget. Vannkvaliteten i Vansjø i forhold til drikkevannsinteressene er satt i fokus. Tiltaksanalysen er basert på kunnskap om brukerinteresser, forurensningstilførsler, vannkvalitet og økologisk status i forskjellige deler av nedbørfeltet og på miljømål vurdert i forhold til naturtilstand i de aktuelle delene av nedbørfeltet. 

Nedbørfeltet er inndelt i 10 deler ut fra hydrologiske og vannfaglige vurderinger. Disse 10 feltene er 1 Langen, 2 Mjær, 3 Hobølelva - øvre, 4 Kråkstadelva, 5 Hobølelva - nedre, 6 Veidalselva og Mørkelva, 7 Sæbyvannet og Svinna, 8 Storefjorden med lokale tilløpsbekker, 9 Vanemfjorden med lokale tilløpsbekker, og 10 Mosseelva. 

Naturtilstanden i vassdraget er ikke kjent, men ut fra beregninger av bakgrunnsavrenning er naturtilstanden anslagsvis estimert til tilstandsklasse II-III for innsjøene og III for elvestrekningene mht. total fosfor. Vannkvaliteten fra naturens side er dermed estimert som god - mindre god i hht. SFTs klassifikasjonssystem, noe som tilskrives vassdragets beliggenhet for en stor del i leirområder under marin grense. 

Tilgjengelige vannkvalitetsdata fra > 40 målestasjoner viser at nesten hele vassdraget er i dårlig - meget dårlig tilstand både vannkjemisk, hygienisk og økologisk (tilstandsklasse IV eller V i henhold til SFTs klassifikasjonssystem for de fleste parametre). Dette gjelder alle delnedbørfeltene med unntak av Langen-feltet øverst i vassdraget. Total fosfor-konsentrasjon varierer fra 25 til ca. 100 µg/l, hvorav den umiddelbart biotilgjengelig fosfor-fraksjonen utgjør ca. 50% i de fleste feltene. Vansjø Storefjorden har total fosfor på ca. 20µg/l, og et algesamfunn med betydelig innslag av blågrønnalger. Disse algene omfatter arter som kan være giftproduserende under gitte miljøforhold, selv om dette ikke er påvist i Vansjø så langt. 

Med hensyn til egnethet for ulike brukerinteresser er Vansjø - Storefjorden nå på grensen mellom ikke egnet og mindre egnet til drikkevann og bading, og på grensen mellom egnet og mindre egnet til fiske og jordvanning. I resten av vassdraget er det kun delnedbørfelt 1 Langen som er egnet til drikkevann og bading, og godt egnet til fiske og jordvanning. Resten av vassdraget er ikke egnet til drikkevann og bading, og er mindre egnet eller ikke egnet til fiske og jordvanning. 

Følgende generelle miljømål er satt for vassdraget:

1.      Vassdraget skal være egnet til bading, fritidsfiske og jordvanning (med unntak av enkelte sidevassdrag, som kun skal være egnet til fiske og jordvanning)

2.      Vansjø-Storefjorden skal også være egnet til drikkevann (etter fullrensing) 

I EUs nye Rammedirektiv for Vann er hovedmålet at alle vassdrag skal ha god økologisk status innen 2015.  

De generelle miljømålene er konkretisert til at innsjøene skal ha < 20 µg Tot-P/l, < 600 µg Tot-N/l, <30% blågrønnalger og andre problemalger om sommeren, > 2 m siktedyp, > 15% oksygen-metning i dypvannet, < 5 termostabile koliforme bakterier/100 ml vann og < 5 mg suspendert stoff/l. For Vansjø-Storefjorden er miljømålene mer ambisiøse: < 11 µg Tot-P/l, < 400 µg Tot-N/l, <30% blågrønnalger og andre problemalger om sommeren, > 4 m siktedyp, > 30% oksygen-metning i dypvannet, < 5 termostabile koliforme bakterier/100 ml vann og < 5 mg suspendert stoff/l. For elvene er miljømålene satt til < 50 µg Tot-P/l, < 1200 µg Tot-N/l, < 50 termostabile koliforme bakterier/100 ml vann og < 10 mg suspendert stoff/l. 

Modeller er brukt til å estimere tålegrensen for fosfor i Vansjø, og hvilken fosforbelastning dette tilsvarer. Tålegrensen for Storefjorden er estimert til 11 µg Tot-P/l, mens dagens tilstand er ca. 22 µg Tot-P/l. Miljømålet for Storefjorden er altså en halvering av fosforkonsentrasjonen. Tilbakeholdelsen (retensjonen) av fosfor i Vansjø-Storefjorden er estimert til ca. 70%. Den akseptable fosforbelastningen blir 8,5 tonn P/år, mens dagens tilførsel er estimert til ca. 17,3 tonn P/år, hvorav ca. 13 tonn er beregnet å komme fra antropogene kilder. Disse beregningene tilsier at 65% av de antropogene fosfortilførslene til Vansjø - Storefjorden må fjernes for å nå miljømålet. 

Det er utarbeidet to forurensningsregnskap for vassdraget: Det ene er basert på vannkvalitetsdata i vassdraget og teoretiske vannføringsdata, og det andre er basert på beregninger av tilførsler fra ulike kilder (jordbruk, spredt avløp, kommunalt avløp og naturlig avrenning). Begge regnskapene viser en total tilførsel av fosfor på ca. 19 tonn P/år, hvorav drøyt 17 tonn tilføres Storefjorden i Vansjø. Øvre og nedre deler av Hobølelva og Kråkstadelva står for de største bidragene på hhv. ca. 7 tonn fra de to delene av Hobølelva tilsammen og ca. 3 tonn fra Kråkstadelva. Sæbyvannet og Svinna bidrar også med ca. 2 tonn, mens de andre delnedbørfeltene bidrar m. ca. 1-1,5 tonn hver, med unntak av Langen-feltet som kun bidrar med 0,3 tonn (medregnet retensjon i Langen). 

Av disse tilførslene står jordbruket for 57%, spredt avløp for 11%, kommunalte avløp for 6% og naturlig bakgrunnsavrenning for 26%. 

Tilførsler av umiddelbart biotilgjengelig fosfor er beregnet til ca. 5,5 tonn/år, hvorav jordbruket bidrar med 50%, spredt avløp med 28%, kommunale avløp med 12% og naturlig bakgrunnsavrenning med 10%. 

Aktuelle tiltak for å nå  miljømålet på 65% reduksjon av de menneskeskapte fosfortilførslene omfatter tiltak mot spredt avløp, der tiltak mot slamavskillere vil gi det største bidraget til forbedring, tiltak i kommunale avløpsanlegg, der tiltak på ledningsnettet vil være av størst betydning og sist, men ikke minst tiltak i jordbruket, der særlig endret jordarbeiding vil være av avgjørende betydning. I tillegg vil også etablering av vegetasjonssoner, fangdammer og grasdekte vannveier vil være viktige. Disse tiltakene tilsammen, som er kostnadsberegnet til størrelsesorden 200 millioner kroner (12-14 millioner kr./år over en 15-20-års-periode), vil fjerne ca. 50% av fosfortilførslene (se sammendragsfigur nedenfor). En rekke andre tiltak, som er vanskelige å kostnadsberegne, f.eks. beskyttelse av bekk/elvekanter mot erosjon, redusert gjødsling, avskjæringsgrøfter, sikring av flomutsatte arealer, vil kunne gi tilleggseffekter som gjør det mulig å nå det endelige miljømålet for Storefjorden. 

Overføring av restutslipp fra to kommunale renseanlegg til andre resipienter vil fjerne < 0,5 % av tilførslene og være lite kostnadseffektivt idag. Dersom antall tilknyttede boliger tredobles i framtiden vil tiltaket få en kostnadseffektivitet som er ca. 2,5 ganger dårligere enn  tiltak innen separate avløp. Totalkostnadene vil i så fall øke med ca. 30 mill. kr. totalt eller 3,5 mill. kr./år. 

Ut fra modellbetraktninger vil en evt. omlegging av Hobølelva fra utløp i Storefjorden til utløp i Grepperødfjorden ikke gi noen vesentlig totalforbedring av vannkvaliteten i Vansjø, men vil sannsynligvis gjøre det lettere å nå miljømålet for Storefjorden, mens det blir tilnærmet umulig å nå miljømålet for Vanemfjorden. Utfisking av karpefiskbestanden (biomanipulering) kan gi positive effekter på vannkvaliteten, men effekt, kostnader og gjennomførbarhet i Vansjø er usikker, og bør utredes nærmere før evt. iversettelse. Høy sommervannstand og en vannstandsmanøvrering som minimaliserer oversvømmelser i flomperioder vil være positivt for vannkvaliteten. 

Klimaendringer med mer nedbør og vind vil sannsynligvis virke negativt for vannkvaliteten i Vansjø, selv om noe av den økte fosfortilførselen som følger disse klimaendringene ikke vil bli omsatt til algebiomasse i like stor grad som tidligere pga. større utvasking av partikler, større sirkulasjonsdyp og dermed dårligere lysforhold i vannmassene.

Tilbake...